Gaver for milliarder

Av: Tone S. Tuhus

Totalt bruker nordmenn 49,3 milliarder kroner hvert år på å kjøpe ulike typer gaveartikler. Dette kommer fram i en under-søkelse som nylig er blitt gjennomført av analysebyrået Synovate for bank- og forsikringsfirmaet Nordea.

Det er første gang det er gjennomført en så omfattende undersøkelse av nordmenns forhold til gaveinnkjøp og tallene er svært interessante, mener forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea. Hun er en av dem som har sett nærmere på tallmaterialet i undersøkelsen.

– Resultatet viser hvor mye penger vi hvert år bruker på henholdsvis barnebursdager, julegaver, bryllupsgaver, konfirmasjonsgaver, dåpsgaver og andre typer gaveartikler. Et interessant funn er at vi bruker mer penger på gaver enn vi selv tror at vi gjør. Hver nordmann oppgir at hun/han bruker 6140 kroner på gaver hvert år, og da er julegavene ikke tatt med. Totalsummen er egentlig 9440 kroner, sier Christine Warloe.

Vi bruker altså nesten dobbelt så mye penger på ulike typer gaveartikler enn det vi faktisk oppgir når vi blir spurt om å anslå forbruket vårt.

– Dette er et paradoks og sier litt om hvor viktig det er å ha oversikt over hva man bruker penger på i hverdagen, sier Warloe.

BRUKER DOBBELT SÅ MYE
Et annet overraskende resultat av undersøkelsen er at nordmenn synes de bruker for altfor mye penger på gaveartikler. Og ikke nok det, halvparten av alle nordmenn synes også at andre nordmenn bruker for mye penger på gaveinnkjøp.

BARNEBURSDAGER PÅ TOPP
Hva bruker vi så pengene til ? Undersøkelsen viser at nordmenn bruker mest penger på gaver i forbindelse med barnebursdager. Nesten 15 milliarder kroner triller hvert år inn som store og små gaver på barnerommene. Det vil si at rundt halvparten av alt som brukes på gaver i Norge går til barnebursdager.

Ser man på hvor mye penger som brukes på gaver til nyfødte, så dreier det seg om rundt tre prosent av alt som går til gaver. Omregnet til kroner gir dette en totalsum på 990 millioner kroner til nyfødt- presanger.For personer med barn i alderen sju til 12 år, så svarer nesten halvparten at de i løpet av ett år kjøper 11 presanger eller mer til barnebursdager.

– Det sier seg selv at det er enorme beløp som går med til gaver, og med flere barn i husholdningen blir utgiftene til barnebursdager en betyde-lig utgiftspost, sier Warloe, som gir følgende råd til foreldre med barn i barnehage eller skole:

– Snakk med andre foreldre og bli enige om et fornuftig nivå på bursdagspresangene slik at utgiftene ikke løper løpsk.

O’ JUL MED DIN GLEDE
Som en god nummer to når det gjelder utgifter til presanger, kommer kjøp av gaver i forbindelse med julehøytiden. Nordmenn bruker nærmere bestemt 14,4 milliarder kroner på julegaver hvert år.

– I dag er de økonomiske utsiktene gode, renten er lav og lønnsveksten god. Alt ligger dermed til rette for en positiv utvikling med hensyn til gaveinnkjøp, sier Christine Warloe.

RAUSE BESTEFORELDRE
Så kan man jo lure på hvem av oss som er de største gavekjøperne. Jo, det er besteforeldregenerasjonen, med foreldre som en god nummer to. Besteforeldre bruker i snitt 12 820 kroner på gaver årlig, og foreldrene henger ikke langt etter med en totalsum på 10 130 kroner pr. år.

Undersøkelsen viser også at fire av ti personer, eller om lag 40 prosent, heller vil låne penger til gavekjøp enn å komme tomhendt på besøk uten presang. Kun én av ti kunne tenke seg å komme i et selskap uten presang, selv om man har dårlig råd.

– Det viser seg at det er sosialt uakseptabelt å komme uten gave hvis man er invitert til et sted der det er forventet at man har med seg noe, sier Warloe.

– Tapet av sosial anseelse er altså verre enn ikke å ha med seg en presang når det er forventet, fortsetter hun.

TANKEVEKKENDE FUNN
Andre tall fra undersøkelsen viser at grupper med lav inntekt bruker en større andel av inntekten sin på gaver enn høyinntektsgrupper. Materialet viser også at single bruker relativt sett mye mer penger på gaver enn par.

– Single personer kjøper gjerne en like dyr gave som et kjærestepar eller ektepar, sier Warloe.

– Vi ser at gaver skaper et sosialt press. -Verdien av en presang blir ikke bestemt av lønningsposen, og verdien på gaven halveres ikke selv om man bare er én giver. Det er faktisk mange som heller vil takke nei til et selskap enn å komme uten gave. Og dette skjer selv om nesten halvparten av befolkningen synes at vi bruker for mye penger på gaver, sier Christine Warloe.

KONFIRMASJON BETYR PENGER
Bryllup er den enkeltanledningen hvor de dyreste gavene blir kjøpt inn. 11 prosent av alt som brukes på gaver, eller nærmere bestemt 3,3 milliarder kroner årlig, går til bryllupspresanger. Undersøkelsen viser også at man som regel gir gaver i bryllupspresang. De som gir penger ved slike anledninger, er først og fremst foreldre og besteforeldre.

– Omregnet kan vi på bakgrunn av undersøkelsen si at et bryllup med 80 gjester gir en gavehaug som er verdt cirka 70 000 kroner, sier Christine Warloe. Konfirmasjonen kommer som en god nummer to hva gjelder enkeltanledning hvor det normalt gis dyre gaver. Undersøkelsen viser at det er vanlig å gi penger i konfirmasjoner og gaveartikler ved alle andre anledninger. Konfirmantene får årlig presanger verdt 3,9 milliarder kroner, mens brudepar får 3,3 milliarder.

MENN VERSUS KVINNER
Undersøkelsen viser at menn synes det er vanskeligere enn kvinner å vite hva en gave bør koste. Menn er også mindre glad i å kjøpe gaver og synes kvinner generelt sett bruker for mye penger på gaveartikler. Kvinner derimot, synes det er gøy å kjøpe gaver. Da er det kanskje ikke så overraskende å få bekreftet at kvinner oftere kjøper gaver enn menn.Andre som synes det er morsomt å kjøpe gaver, er personer med lav inntekt og studenter.

NORDMENN BRUKER MEST
Også personer i Sverige, Danmark og Finland har deltatt i undersøkelsen, noe som gir kunnskap om hvilke forskjeller som eksisterer mellom landene. Gjennomsnittlige tall viser at nordmenn bruker mer penger på gaver sammenliknet med våre naboer. Vi bruker 10 430 kroner på gaver hvert år, og da er julegavene inkludert. Til sammenlikning bruker danskene 7450 kroner, finnene 6695 kroner og svenskene 6300 kroner.

– Vi har tydeligvis en utbredt kultur med å gi gaver i dette landet. Vi sier ofte at det er tanken som teller, men til sjuende og sist tar de fleste av oss med en presang, sier Christine Warloe.